Sørlig kongekrabbe/Southern King Crab/Lithodes Santolla (Saltvann)

 

En frekk liten sak fra Sør-Amerika. Mykt skall som det er enklere å akjære med kniv enn å knuse med hammer. Dessverre er mitt eksemplar allerede kokt i ferskvann og frosset ned. Det gjør ofte at disse krabbene får et pregløst kjøtt.

Når det er sagt er det plenty kjøtt, spesielt i øverste ledd på beina. Man kan jo anta ut fra øverste bilde at dette er en krabbe som gjør sine daglige squats. 

Artener ikke rødlistes, og kan derfor spises med god samvittighet. 

Kjøttet er som fryktet noe daut, så den kokes hurtig i intenst saltet vann. Flott konsistens, noe av det bedre vi har vært borti av krabber fra stillehavet. Og så artig å prøve en ny kongekrabbeart!

Ifølge noenlunde troverdige kilder blir disse krabbene maksimalt 19cm i omkrets, mens det er fanget en med vekt på 8 kg. Låter muffens, men vi lar den passere. 

-sørlig kongekrabbe

-romanosalat

-hummus

-hvite bøner

-pesto

-rød chilli

pris: 300-2500,- pr kg

komfort: båt på stille hav

smak: 6/10

Malabar Grouper/Epinephelus Malabaricus (Saltvann)

 

Kjær fisk har mange navn, og denne har en hel haug på engelsk ihvertfall, ingen på norsk enda. 

Vi observerer at min lille utgave på ca 350gram mangler det flotte hvite, brune og sortflekkede skinnet større utgaver har. 

Med litt dypdykk finner vi ut av arten er en hermafroditt som skifter kjønn senere i livet. Muligens endrer den da også utseende. Likesom rødnebb/blåstål som vi tidligere har vært innom. 

Den har også noen spennende tenner, ikke så mange riktignok, men svære og skarpe!

Arten holder til i stillehavet og er pr nu dessverre listet som sårbar med synkende bestand ifølge google, men grønn og "least concern" ifølge fishbase... 

Kjøttet er som vi ofte opplever med groupere, litt daut og vassent, sterilt... Kjøttet tåler å stekes lenge bli ikke tørt og oppleves mørt og saftig. Med riktig salt og krydder kan dette bli snadder. 

Au naturelle blir det dessverre for tamt til å pirre smakssansene til undertegnede. 

Har vi funnet den mest presist midt på treet-matfisken til nå? Jeg tror kanskje det, hurra!

-malabar grouper

-tomat

-sjampinjong

-sennepsmajones

-koriander i smør

-mandelpoteter

pris: 120-150,- pr fisk

komfort: få og tykke bein, enkel jobb

smak: 5/10

Javabrasme/Java Barb/Barbodes Gonionotus (Ferskvann)

 

Silver Barb (Sølvbarbe) er det også mange som kaller denne beinete og skjellete stillehavsfisken. Høyreist og relativt smal er den, med masse bein dyttet inn i alle krinkler og kroker mellom vassent og daut kjøtt. I og med at så mye bein ikke har noen logisk struktur eller sitter fast i ryggraden, blir dette mer som plukkfisk når en er ferdig. Særdeles upraktisk matfisk. 

Men der hvor den virkelig taper seg er på smaken. Vassent, daut og såpeaktig, smaker nesten sterilt til tross for at både salt og hvitløk er drysset på.

Fra hva jeg kan finne brukes disse hovedsaklig til produksjon av paste, fiskemel og andre ting hvor de mange bein blir gruset til en enklere svelgbar greie.

Fisken blir maks 40cm og lever hovedsaklig av sjøgress og småkryp. Når dette er ferdig kommer jeg å løpe til Youtube og se hvordan de som kan slik fisk gjør det.  

-Javabrasme

-Søtpotetpuré

-syltede sjampinjonger

-oliven

-hvitløk

pris: 80-120,- pr kg

komfort: fiskebein i hvert tygg

smak: 2/10

Rosa Øre Keiser/Pink Ear Emperor/Lethrinus Lentjan (Saltvann)

 

På oppdagfisk har vi tatt det drastiske valget å ikke stresse mer med å finne på fine navn for arter som ikke er registrert med norsk navn lenger. Nå oversetter vi bare direkte fra engelsk. Enklere for oss, sannsynligvis likegyldig for deg. 

Hvorfor denne kalles Pink Ear er enkelt å skjønne når en ser på den, google away! Den lever sitt liv i Stillehavet, og fiskes uten kvaler da den ikke er rødlistet. 

På oppdagfisk er vi veldig glade i fisk fra Lethrinus-slekten, da vi ofte opplever dem som enkle å bearbeide, og gode på smak. Pink Ear Emperor er derimot såpss små at det er vaskelig å få fjernet alle småbein som ligger rundt de brede brystbeina. Enten mister en masse kjøtt, eller man aksepterer bein i maten. Vanskelig sak.

Kjøttet virker også magrere enn hva er vanlig for middelhavsk leppefisk. Nåja, ikke så verst men ingen delikatesse. 

-rosa øre keiser

-blomkålpuré

-cherrytomater

-sylteagurk

Crimson Jobfish/Pristipomoides Filamentosus (Saltvann)

 Herlig fisk med mye fast, deilig kjøtt, og nesten ingen bein. kan umiddelbart minne om lyr, litt fastere torskefisk.

Men jobfish er vel ikke en egen slekt, eller? Vet det brukes om en del andre arter, som ikke nødvendigvis har så mye til felles med denne? Joda, det er en egen slekt, hvor den store, grønne jobbefisken er kongen på tronen. 

Arten finnes hovedsaklig i midt-til sydasiatiske farvann, inkl australia. Ogs¨inn å¨det afrikasnske kontinentet og Hawaii. De blir rundt meteren lange, men er vanligvis rundt halvdelen. 

Dette er en herlig liten sak som finnes i store monn og man kan spise med god samvittighet. Undrer meg faktisk på hvorfor den ikke er mer populær? Tja jo, smakan er jo litt kjedelig, likesom torsk, lyr og hvitting, men det er mange som liker den smaken...

Men hvorfor kalles den jobfish? 

Ingen vet...

pris: 80-120,- pr kg

komfort: hverken bein eller skjell

smak: 6/10

-crimson jobfish

-mandelpoteter

-cayennepepper

-vårløk

-dressing

-gul paprika

Mossambikisk Tilapia/Mozambique Tilapia/Oreochromis Mossambicus (Ferskvann/Brakkvann)

 

Tilapiaslekten er vi litt usikre på om egentlig bare er samme type fisk hele rælet, men denne er da litt annerledes enn den man vanligvis finner. Hovedsaklig omkring nebbet. Mørk i fargen. 

Arten er faktisk rødlistet, og registrert som mulig bærer av virus for mennesker. Er det disse man ofte kaller for kloakkfisk? Skrekk og gru...

Dette eksemplaret kommer fra oppdrett. La oss bevare et åpent sinn enn så lenge.

Ok, skinnet blir ikke sprøtt, samme hvor mye vi prøver, gummiaktig konsistens. Kjøttet er ikke langt unna hvitting, mao slapp torskefisk. Det smaker helt fint, og konsistensen er brukbar, men ingenting å skrive hjem om. Alt i alt en knakende grei opplevelse midt på treet, like under middels på smaksskalaen. En opplevelse man fort glemmer. Sånn sett godt vi har skrevet det ned her nå. 

 Og vi krysser atter fingrene for god helse inn mot jula. 

-fileter av tilapia

-cherrytomater

-rød paprika

-rotgrønnsaksmos

pris: 50-100,- pr kg

smak: 4/10

komfort: Tykke brystbein, enkelt å filetere

Eleotris Melanosoma/Dusky Sleeper/Broadhead Sleeper/Eleotris Melanosoma (Brakkvann/Ferskvann)

Vi slenger oss ut på dypet uten redningsvest med nye microfisker her på oppdagfisk. Og denne gangen er vi inne på såkalte nibblefish, som er bedre kjent fra skjønnhetsindustrien. Der brukes de til å spise død hud fra beina til mennesker som ønsker slik og har råd til det. Skrekk og gru...

Vi beklager også at det ikke har fulgt med bilder av ferdig rett her, men med fisk av denne størrelse er det stort sett bare sorte klumper igjen etter tilberedning. 

Vi har vært borti Eleotris-slekten før, og da mindre fisk som jeg husker vel egentlig bare var skinn og bein. Men nå prøver vi igjen. Hurra! 

Den lever hovedsaklig i sørøst-asiatiske farvann og ned mot Oseania. 

Og den smaker akkurat som ventet, mye hode og hale, noe skinn og bein, ytterst lite kjøtt. Kan jo minne om rumpetroll, men de har nok mindre bein. Vi tenker at disse fiskene passer bedre til å spise hud av menneskebein enn vi til å spise dem. En forglemmelig affære som vi setter punktum for nå. Jo før jo heller.

 -dusky sleeper

-nudler

-fish sauce

-gressløk

-gul paprika

pris: ca en hundrings for et par never

komfort: skinn og bein

smak: 1/10

Blåsteinbit/Northern Wolffish/Anarhichas Denticulatus

 En etterhvert ganske sjelden art i norske farvann, men ikke ettertraktet som matfisk lik sin slektning gråsteinbiten A Lupus. Et svært eksemplar på 8 kilo lå plutselig en dag og stirret på meg fra fiskediskens kjøl. Vi ble enige om at dette var bifangst som minner mer om en liten sel enn en fisk, og langtfra like skummel som navnet skulle tilsi. Ikke har den noe særlig med tenner heller. Paddetorsk! 
Tenner har den vel når vi tenker oss om, for den støvsuger jo havbunnen for mat og spiser mange harde ting. 

Vi merker oss at kjøttet er veldig gele-aktig, mer Freia dessert enn aspikk, og inneholder store mengder vann. Smaker kokt selv om det er stekt, men ingen usmak, kan faktisk minne om tofu. Trenger flaksalt og god pepper. Vi kan vel si at den oppleves intetsigende matfisk. 

Arten finnes i det nordlige atlanterhavet, hvor den trives i kalde farvann. Den er pr nu fredet flere steder, bl a Canada, og bestandens nedgang skyldes hovedsaklig overfiske som følge av bifangst. 

-blåsteinbit
-blomkålris
-tomat
-bullet chilli

pris: 50-100,- pr kg
komfort: alt er greit, mye sunt(?) fiskefett
smak: 6/10

Falsk Kongekrabbe/False King Crab/Paralomis Granulosa (Saltvann)

Så var vi visst tilbake igjen, med et innlegg. Bedre sent enn aldri. Min kjære frende Nikon er avgått, så nå er det Iphone som tar bildene. 

 Kompakt kongekrabbe fra Sør-Amerika dette, eller er det en kongekrabbe? Navnet er jo litt sært. Fanga og kokt via Chile. Har opplevd litt ugler i mosen med nedfryste ferdigkokte skalldyrsprodukter fra før, men vi er da stadig optimistiske. 

Det første en merker er at kjøttet er overkokt, har den litt klistrete konsistensen. Smaken er som gummipose, nøytralt og apatisk. Her merker man at vannet de har vært kokt i verken har vært saltet eller krydret. Heldigvis har jeg mitt bornholmske flagesalt for hånden. Kjøttet er i en prisklasse vesentlig lavere enn russerkrabben, men er ikke i nærheten av dens mer kortreiste artsfrende hva smak angår. Vi legger denne på is igjen, inntil vi evt kommer over fersk variant. 

Til tross for at artens utbredning begrenser seg til den sørlige delen av et kontinent, hvor den fikses i store monn kommersielt, er det såvidt vi vet ingen vurderinger ift bærekraft. 

- Snøkrabbe
- Friseesalat
-Bønner

pris: 100-200,- pr kg

komfort: enkelt og greit

smak: 2/10

Når onde krefter tar styring over bloggen...

 Dessverre har vi mistet ca 20 innlegg som var lagret og planlagt å bli sluppet på oppdagfisk ila de kommende månedene. 

De forsvant plutselig fra arkivet da blogspot oppdaterte dill og dall for noen måneder siden. 

Dette har satt en støkk i undertegnede, og verden oppleves plutselig ikke like trygg og forutsigbar lengre.. 

Som følge av dette brytes den jevne strømmen av innlegg med umiddelbar virkning. 

Oppdagfisk vil muligens ha noen nye innlegg i rykk og napp, og kanskje vi en dag når 500 arter... 

Men inntil da sier vi takk for nå, og ønsker alle en god jul og et fredfullt 2021. 

Blåfisk/Bluefish/Pomatomus Saltatrix (Saltvann/Brakkvann)

Blåfisken er utbredt i både stillehavet, middelhavet og atlanterhavet, kart finnes for nærmere geografisk beskrivelse. Men den er massivt utbredt, men dessverre, også rødlistet som følge av overfiske. Den fiskes kommersielt o store monn, men også av hobbyfiskere. Den blir knappe halvannen meter lang, men ligger vanligvis rundt halvmeteren. Den beveger seg nordover når temperaturen i havene stiger om sommeren, kanskje ser vi den snart i norske farvann?
Mørt kjøtt, meget godt skinn som blir sprøtt og lekkert, vi er inne på noe som minner meget om makrell, men kjøttet er hvitere. Fileteringen går som en lek, og det er vanskelig for meg å finne noen svakheter med denne som matfisk. Den formerer seg heftig og over store geografiske områder, så med bedre regulert fiske ser vi for oss at dette er en art som kan re-etablere seg med en sunn bestand på relativt kort tid. Imens anbefaler vi folk å holde seg borte fra alle masseproduserte fiskeprodukter som inneholder blåfisk.



-blåfisk
-gul paprika
-aspargesbønner
-salat
-rødløk


pris: 100-200,- pr kg
komfort: varm kniv i smør
smak: 8/10

Sølvpacu/Pirapitinga/Piaractus Brachypomus (Ferskvann)

Endelig en fisk nært beslektet med pirayaen, og bortimot like ubarmhjertig. Opprinnelig en fisk fra Sør-Amerika, spesielt Amazonas, men siden vi mennesker ikke klarer å la ting ligge igjen der vi fant dem, har sølvpacuen nå etablert seg flere steder som en uønsket art, spesielt i Florida.
Arten ble også lenge regnet som utbredt i Orinoco-elven i Sør-Amerika, men denne bestanden ble omskrevet til en egen separat art så sent som i 2019. Det drives mye oppdrett av arten hvorfra også mitt eksemplar stammer. De er enda ikke vurdert iht bærekraftighet.
Det er en høyreist rugg av en fisk med en makslengde på 88cm og maksvekt på 25kg. Kjøttet har en flot rødfarge langs sidene og er enkel å filetere. Pga heftige skjell anbefaler vi å fjerne skinnet. Ryggkjøttet er snadder, mens man derimot kan finne en god del bein gjemt inn blant bukkjøttet. Helhetsinntrykket er at dette er prima matfisk, fast og fint kjøtt som minner litt om Kveite.



-sølvpacu
-rød chili
-gulrot
-selleristang
-hvitvin


pris: 50-150,- pr kg
komfort: Noen av beina er vanskelige å unngå
smak: 7/10

Glassvar/Megrim/Lepidorhombus Whiffiagonis (Saltvann)

Glassvar finnes i Atlanterhavet og Middelhavet, og er mange steder i Europa betraktet som god matfisk. I Norden ser vi dessverre på den som ufisk. Mitt eksemplar fikk jeg hos en fiskehandler i Danmark som ga dem bort gratis ettersom ingen ellers ville ha dem. Denne er normal størrelse for glassvar, som i tilfeller kan bli helt opp mot 50cm lang. Den er lett gjenkjennbar som følge av et nesten gjennomsiktig skinn, kanskje derfra kommer navnet. De trives best på myk sandbunn, som det jo ikke er så meget av her til lands. Det tråles heftig etter arten, og den er enda ikke vurdert ift bærekraftighet satt opp mot dagens fiske.
Det er faktisk en god del kjøtt på glassvaren, så filetering går enkelt. Noe overraskende opplever jeg dette som fett og mørt kjøtt, det gode fettet vel og merke, ikke langt unna smørflyndre. Salt og pepper er alt en trenger, og litt godt smør å steke i. Endelig et skikkelig alternativ til tyngre fiskede bestander. Men hvorfor spiser vi ikke mer av den?
Navnet er jo litt mindre appetittelig enn kveite og rødspette, samt det at man nesten kan se gjennom den, gjør nok at den ikke er like tiltrekkende i hel utgave i fiskedisken.



-glassvar
-persillerot
-reddiker
-sjalottløk
-bechamelsaus



pris: 0-50,- pr kg
komfort: hyggelig liten sak
smak: 7/10